MINI Countryman: Maksimal minimalisme i storformat

Alle kjenner historien om Mini, som så dagens lys i 1959 under Storbritannias bensinkrise. Folk trengte en liten, økonomisk og samtidig praktisk bil. Den britiske ingeniøren Sir Alec Issigonis fikk oppdraget: Lag en bil mindre enn en vanlig familiebil, men romslig nok for fire personer og bagasje. Resultatet ble en revolusjon: forhjulstrekk, tverrstilt motor og hjulene langt ute i hjørnene for maksimalt innvendig plass. Slik ble originalen Mini født, unik i både form og funksjon.

Mini ble mer enn et teknisk mesterverk – den ble et ikon på 1960-tallet, symbol på britisk popkultur, kjørt av alt fra The Beatles til Londons motefolk. På racerbanen slo den fra seg mot langt større konkurrenter, spesielt i Monte Carlo Rally, og fikk rykte som David mot Goliat.

Eierskapet til merket har byttet hender flere ganger, fra British Leyland og Rover Group før BMW kjøpte Rover i 1994. BMW gjorde etter hvert Mini til et eget merke og lanserte en ny generasjon i 2001. Denne nye Mini var større, tryggere og mer moderne, men beholdt likevel arven fra originalen.

Siden den gang har Mini vokst fra nisjebil til et helt modellprogram: 3- og 5-dørs, cabriolet, coupé, roadster, Clubman og selvfølgelig Countryman. Hver ny variant har utfordret grensene for hva en Mini kan være, men alltid med den samme kjernen: kjøreglede i kompakt format.

I dag står Mini som et globalt merke som kombinerer retro sjarm med moderne teknologi, britisk design med tysk ingeniørkunst. Selv om navnet antyder noe lite, har Mini hatt enorm innflytelse på bilverdenen.

Tidligere var Mini mer et statement enn en bil – et rullende bevis på smarthet, kompakthet og britisk særpreg. Nå har Countryman blitt merkets største og kanskje mest kontroversielle modell. Den er fortsatt en Mini, men som å selge vann på champagneflaske: det er fortsatt vann, bare med bobler og til ti euro literen.

Countryman er nå ryggraden i Mini-familien. Tredje generasjon har vokst 13 cm fra forgjengeren og er nå 4,44 meter lang – lenger enn første Range Rover. Sir Alec Issigonis hadde kanskje trukket på skuldrene, eller funnet frem en liten konjakk.

Har Countryman sviktet røttene sine? Ikke nødvendigvis.

Countryman-eventyret startet i 2010, da BMW tok Mini inn i ukjent farvann: familiebilmarkedet. Det var djervt, for ingen visste om folk ville ha en stor Mini. Men det slo an, særlig i Europa, hvor Countryman sto for en tredjedel av Mini-salget i Frankrike. Nå har nyeste Countryman tatt plassen som flaggskip for Mini.

Dagens Countryman står støtt i Mini-arven, men med BMW-teknologi under huden. Den produseres i Leipzig, ikke Oxford. Den leveres med både bensin og som helelektrisk – første gang Mini tilbyr en elektrisk familie-crossover. Det er en viktig milepæl: Countryman er ikke lenger bare en stor Mini, men en bil for alle behov.

Har du ikke fulgt bilnyheter de siste femten årene, og noen nevner 'Mini', ser du neppe for deg 4,5 meter bil, to meter bred og med en front som kunne passet en linjal. Men det er nettopp det nye Mini Countryman er: en Mini med tilstedeværelse, som vil ha plass ved de voksnes bord – uten å unnskylde seg.

Tidligere Countryman balanserte mellom små SUV-er, mens tredje generasjon er en fullverdig kompakt-SUV i C-segmentet. Ja, det er den største Mini noensinne. Med 4444 mm lengde, 1660 mm høyde og 2070 mm bredde (inkludert speil) er den større enn Nissan Qashqai, VW T-Roc og enkelte eldre Honda CR-V. Å sammenligne den med originalen er som espresso mot bøtte latte.

Størrelsen til tross, designet tviholder på røttene. Foran dominerer en stor, nesten firkantet grill – mer geometrisk enn før, men fremdeles umiskjennelig Mini. Frontlyktene har fått mer rette linjer, men bærer fortsatt sitt vennlige uttrykk.

Fra siden gir nærmest loddrette hjulbuer og høy skulderlinje et robust inntrykk. Karosserilinjer er strammet opp for en minimalistisk, moderne look – ingenting føles overflødig, men det blir heller aldri klinisk. Og selvsagt: taket i kontrastfarge – en Mini uten det er som burger uten ost. Det går, men ingen vil ha det.

C-stolpen, som visuelt kutter taket bak, gir et designgrep som minner om Range Rover Evoque. Det trekker blikket bort fra proporsjoner som ellers kunne virke utstrakte.

Bak er Mini-merkets vertikale baklys enda mer karakteristiske, med Union Jack-motiv i lyssignaturen. 'Countryman' i store bokstaver over bakluken, og skiltet lavere plassert gir bilen et mer tyskpreg. Helhetsinntrykket er stilig og fargerikt, akkurat som man forventer.

Mini har klart det kunststykket å blåse opp sin mest lekne modell til SUV-størrelse, uten å miste identiteten. Dette er ikke bare en BMW i Mini-klær, og heller ikke den gamle Mini. Det er et sted midt i mellom – som en klovn i dress, med vitser for et utvalgt publikum.

Innvendig har Mini kastet ut alt gammelt og startet på nytt. Resultatet ligner en pop-up-utstilling fra London Design Week, med seter og dashbord lagt til – og det fungerer overraskende bra.

Midtpunktet er bokstavelig talt midt i blikket: verdens første fullt runde OLED-skjerm, 9,5 tommer i diameter, troner på dashbordet. Tenk på den som en HD-middagstallerken for bilens betjening. Skjermen fra Samsung er så skarp og fargerik at det føles som Netflix på dashbordet. Alt er her: fart, navigasjon, innstillinger, animasjoner, stemningsbelysning og til og med en digital bulldog ved navn Spike.

Denne runde skjermen er bilens hjerne. Nesten alle fysiske knapper er borte, kun en slank rad av brytere under skjermen styrer det viktigste. Alt annet styres via berøring, stemme eller bevegelser. Er det brukervennlig? Det kommer an på om du liker å utforske iPhone-menyene, eller foretrekker CD-spillerens enkelhet – først virker menysystemet uoversiktlig, men etter litt bruk fungerer det, med Mini-humor på kjøpet. Trykker du på gasspedalen, dukker en rakett opp på skjermen. Go-kart-modus? Selvsagt, med animasjoner, fargeskift og lydeffekter som fra PlayStation.

All denne teknologien kunne blitt tørr om det ikke var for spreke materialvalg og lyssetting. Dashbord og dører er trukket i strikket tekstil fra resirkulerte plastflasker, og ambient-belysningen skifter farge etter kjøremodus: grønt for Sport, lilla for Zen, rødt for mer aggressiv stemning. Interiøret lever og reagerer med deg, ekstra kult i mørket.

Setene er komfortable, men faste med sportslig preg slik Mini er kjent for. Go-kart-sittestillingen er borte – du sitter nå høyere, nesten på en pidestall – men oversikten er ypperlig. Bakseteplassen er bedre enn noen gang, takket være lengre akselavstand. Her får også høye passasjerer god plass til ben og hode. Bare midtsetet er smalt, og midttunellen gjør tre i bredden best egnet for barn.

Bagasjerommet rommer rundt 450 liter – ikke best i klassen, men mer enn nok for shoppingen. Baksetene kan deles 40:20:40, legges ned og skyves, med en Cargo-funksjon for større gjenstander. Smarte løsninger florerer: trådløs mobillading, skjulte rom, designer-søppelbøtter og USB-C til alle.

Er alt perfekt? Nei. Android Auto og Apple CarPlay blir litt rare på den runde skjermen, noe hard plast trekker ned premiumfølelsen, og skjermlyset kan til tider virke som et diskotek. Men det er Mini – det skal være litt annerledes.

Også under panseret er mye nytt. Manuell girkasse er historie, diesel likeså, og alle motorer har nå i det minste mildhybrid-teknologi. Noen enda mer elektrifiserte – én variant er helt elektrisk. Her er oversikten:

Countryman C: Den velkjente tre-sylindrede motoren til hverdagsbruk. En 1,5-liters turbo med 48V mildhybrid gir 168 hk og 280 Nm. Forhjulstrekk gjør den lettest i gjengen, og 0–100 km/t går på under 9 sekunder – frisk nok for familieliv. Motoren er sjarmerende og grov, men raffinert. Dette er Mini på sitt mest miljøvennlige.

Countryman S All4: Vil du ha mer futt, gir S-modellen deg en 2-liters turbofirer med 215 hk og 360 Nm, firehjulsdrift og 7-trinns dobbelclutch. Den perfekte mellomting – rask, men ikke vill. Girhendler og justerbart understell gir ekstra kjøreglede.

John Cooper Works All4: Klar for Porsche-jakt? 296 hk, 0–100 på ca. 5,5 sekunder, toppfart 250 km/t, firehjulsdrift, senket og med adaptive dempere.

Countryman Electric og SE All4: Her blir Mini stille, men fortsatt levende. Enmotor-versjonen har 201 hk og forhjulstrekk, SE All4 har to motorer, firehjulstrekk og 309 hk. SE er på papiret raskere til 100 km/t enn JCW, med ca. 5,5 sekunder – og helt lydløst.

Batteriet på 66,5 kWh (ca. 64 kWh brukbart) gir opptil 460 km rekkevidde etter WLTP. Ikke best i klassen, men konkurransedyktig. 130 kW hurtiglading gir 10–80 prosent på omtrent en halvtime. SE All4 byr på kraftig akselerasjon, selv om batteriet legger til rundt 450 kg. Elektriske utgaver har til og med egen lydprofil.

Bak rattet føles Countryman overraskende kvikk til å være blitt så stor og høy. Du sitter høyt, har god oversikt, og lave vinduer og store speil gjør parkering enkel. Svingradius på ca. 11,5 meter er ikke best, men U-svinger går greit de fleste steder.

Styringen er lett, men ikke død. Sportstrim gir mer fast fjæring. Countryman flyter fint over små humper, men med 19-tommers hjul og dårlig vei kjenner du alt – om ikke i setet, så i ryggen.

Den store kroppen og lange akselavstanden gir trygghet på motorvei. Stabil i fart, lite behov for korrigering. Ved 110 km/t er det stille nok til samtale, med god støydemping mot vind og hjul.

Utstyret inkluderer adaptiv cruise med filholder. Ikke helt selvkjørende, men avansert nok til å holde deg midt i filen – science fiction på 90-tallet.

På svingete bakveier trosser ikke Mini fysikkens lover, men den prøver. Den styrer presist, holder linjen, og har klasseledende grep. Du får ikke full tilbakemelding, men den er morsommere enn de fleste konkurrenter.

Men la oss ikke romantisere: Dette er ingen sportsbil, men en familiebil med mer sjel enn de fleste i segmentet.

Den 7-trinns dobbelclutchen er stort sett smidig, men kan nøle litt – noe man venner seg til i en Mini.

2025 Countryman er den mest avanserte Mini hittil på sikkerhet og førerassistenter. Første Mini med nivå 2 semi-autonom kjøring, og sensorpakke som en småflyplass.

Den leser fartsgrenser, tilpasser farten, følger navigasjon og bremser om du blir for ivrig. Alle utgaver har automatisk nødbrems og kollisjonsvarsling for biler, fotgjengere og syklister. Den griper inn om du sovner eller ved kryssende trafikk. Dødvinkelvarsling og krysstrafikk bak er også standard.

Countryman kan parkere seg selv, både parallelt og på tvers. Reversassistenten lagrer de siste 50 meterne og kan rygge tilbake automatisk – gull for trange oppkjørsler. 360-graders kamera gir deg fugleperspektiv, akkurat som Google Maps.

Karosseriet bygger på BMW X1, med sterk struktur, kollisjonsputer overalt og fotgjengerbeskyttelse: panseret løfter seg ved påkjørsel. Drive Recorder filmer alt ved uhell, som dashcam.

Som vanlig er mye av det avanserte utstyret ekstrautstyr eller forbeholdt høyere utstyrsnivå. Adaptiv cruise, filholder og Matrix-LED er ikke standard.

Nye Mini Countryman er på én gang merkets mest ambisiøse og mest omdiskuterte modell: romslig, trygg, teknologisk og klar for alle dagens behov, uten å miste den uforlignelige Mini-personligheten.

Fordeler:
✔ Svært rommelig og fleksibel – perfekt for familiebruk
✔ Unikt og forseggjort interiør: OLED-skjerm, stemningslys og resirkulerte materialer
✔ Bredt motorutvalg
✔ Skarpe kjøreegenskaper: presis styring, stabilitet
✔ Avanserte sikkerhets- og førerassistenter
✔ Masse personlighet og kjøreglede

Ulemper:
✘ Infotainment-systemet kan være forvirrende, mye er skjult i menyer
✘ Stram fjæring
✘ Prisen stiger raskt utenfor basismodellen
✘ Ikke lenger 'mini' – puristene kan føle seg sviktet

Countryman prøver ikke å være alt for alle, men er en bil som får folk til å mene, lure og diskutere. Noen sier den ikke lenger er en ekte Mini – men kanskje er det nettopp dette en moderne Mini skal være: stor, tøff og full av karakter.