




































Mercedes EQB: Når bilen er en del av livet, ikke et ego-prosjekt
Noen biler prøver å imponere fra første sekund. Andre lager aldri noe oppstyr. De bare er der, som en favorittgenser du alltid tar på deg eller en gammel venn som aldri er festens midtpunkt, men alltid stiller opp når det trengs. Mercedes-Benz EQB er akkurat en slik bil. Ikke plakaten på tenåringsrommet, men nøklene du griper etter hver morgen.
Mercedes har laget sin andel av prangende, teknologitunge elbiler: EQS, EQE, til og med EQC. Men mellom blendende lys og massasjeseter i helskinn, fantes det rom for noe mindre prangende og mer nyttig i hverdagen. Der kommer EQB inn.
Dette er ikke bilen du kjøper for å få likes på Instagram. Den er verken sportslig eller aggressiv, og ærlig talt ligner den mest på en vanlig GLB, bare med en ladekabel ut bakluken. Men nettopp det er sjarmen. Denne elbilen prøver ikke å være en futuristisk kapsel. Den bare gjør jobben: smart, stille og effektivt.
Styrken? Rå funksjonalitet. Har du forsøkt å presse tre barn, en barnevogn, en sykkel, to hunder og litt møbler inn i én bil, skjønner du poenget. EQB får det faktisk til – eller nesten. Og de kveldene du både skal hente foreldrene dine på flyplassen og barna på skolen, er tredje seterad uunnværlig. Det er ikke en limousin, men i det minste slipper noen å sitte på fanget til andre.
I EQ-familien er den som mellomste søsken: vet når den skal holde munn. Hvis EQA er den unge, ivrige som alltid vil ha siste ordet, og EQS er formell onkel som aldri går uten følge, er EQB den som har med maten og rydder etterpå. Ikke flashy, men alltid essensiell.
Nå får EQB et diskret ansiktsløft for 2025: oppdaterte LED-lys, noen digitale forbedringer og viktigst av alt, raskere lading og mer fornuftige varianter. Det finnes en 250+ som går langt, men ikke er rask. En 350 som er kvikk, men tapper batteriet fort. Og midt imellom: EQB 300 4MATIC, den balanserte løsningen som hverken henger etter eller stikker av.
EQB later ikke som den er noe annet. Den later ikke som den er sportslig eller gir deg F1-følelse. I stedet får den deg til å føle deg som en som har kontroll på livet. Ærlig talt: denne bilen er ikke glamorøs. Den er bare god.
EQB har mye til felles med GLB i form og størrelse: rette linjer, høy takhøyde og boksete silhuett – ikke tilfeldig. EQB er ingen ny konstruksjon, men en smart elektrifisering av en eksisterende modell. For purister kan det virke som et kompromiss, men det er en stor fordel: romslig og brukervennlig design som passer til virkelige behov, ikke bare utseende.
Målene – rundt 4,68 meter lang, 1,83 bred og 1,67 høy – plasserer den et hakk over kompakt-SUV. Den ser lang og høy ut, og føles som en fullverdig familiebil, ikke en oppblåst småbil. Akselavstanden på 2,83 meter gir god balanse mellom innvendig plass og proporsjoner utvendig.
Ingen overdrivelser i designet: ingen overdrevne kurver eller rare detaljer. Bare ærlige, rene linjer som blir finere jo lenger du lever med bilen. Den er som en premiumvariant av boksete konkurrenter, hvor funksjon ikke er en unnskyldning, men et ideal.
Den nye grillen er et sort felt med små Mercedes-stjerner – som en nattehimmel, inspirert av S-Klassen. Markant, men diskret, og gir fronten et bredere og mer markant uttrykk. Foran og bak binder lyssignaturer sammen lysene, slik at EQB får et moderne familielikhetstrekk. Nye felgdeksler, glattere detaljer og understellspaneler bidrar til effektiviteten. Ingen revolusjon, men merkbare forbedringer. Nye farger som Spectral Blue og Alpine Grey gir litt ekstra særpreg.
Innvendig føles EQB som en gjennomtenkt Bauhaus-stue: ryddig, funksjonell og stor nok til tre barn, en mor, to handleposer og familiens katt (som hater bilturer, men må være med).
Dashbordet har to store skjermer som danner én bred flate – viktig info for sjåføren til venstre, alt barna vil trykke på til høyre. Turbinaktige luftdyser gir assosiasjoner til jetmotorer, spesielt med AMG Line og rosa stemningslys – litt “Blade Runner”-stemning.
Materialene er solide. Det er plast, men myk, ikke billig og knirkete. Setene? Store, komfortable og gir god støtte – som et vennlig klem til ryggen. Synes du tredje rad er unødvendig? Den er liten, ja, men to barn får faktisk plass uten å klage, og det er en bragd.
Bagasjerommet kan konfigureres til å romme både en sammenleggbar sykkel, barnevogn og mer til. Ingen frunk – under panseret er det komponenter som “ikke tåler bagasje.” Men alt du trenger får plass bak – og litt til.
MBUX-infotainment er som en medhjelper som faktisk lytter. Si “Hei Mercedes, jeg fryser,” og varmen skrus opp. Legg til AR-navigasjon, stemningsbelysning og et lydanlegg som gjør Spotify til konsert, og du har en kupe som ikke skryter, men leverer alt du trenger på en stilsikker måte.
Dette er akkurat interiøret du ønsker deg, selv når du står i kø i tre kvarter mens radioen spiller Ed Sheeran for tredje gang. EQB er rolig, romslig og imponerende gjennomtenkt.
Listen over sikkerhetssystemer er lengre enn julehandelen for storfamilien. Mercedes har alltid vært den pertentlige tyske onkelen som aldri gjør noe halvveis – spesielt ikke på sikkerhet. Han tar på hansker, lesebriller og konstruerer som om han selv kjører barna til barnehagen.
Start med det usynlige – førerassistansesystemene. Det er så mange at det føles som bilen alltid passer på, advarer eller forsiktig fører deg tilbake om du lar deg distrahere. Alt det du forventer – automatisk nødbrems, trøtthetsvarsling, trafikkskiltgjenkjenning, blindsonevarsler, filholder, kryssassistent, varsling for trafikk bak – er på plass.
Distronic adaptiv cruise control er som din mest pålitelige medsjåfør. Den holder avstand, bremser, akselererer, styrer, og i motsetning til en ekte passasjer, maser den aldri om kjørestilen din. Blinker du, bytter EQB selv fil – ingen behov for å vri på nakken eller henge ut av vinduet.
Parkeringsassistanse? Selvfølgelig. Trykk på en knapp, så finner bilen plass, vrir på rattet og parkerer som en tysk pensjonist – nøyaktig tre centimeter fra fortauskanten. 360-graders kamera gir oversikt som en Lego-plate – detaljert nok til å se katten din smette bak hjulet.
EQB har naturligvis sju kollisjonsputer, inkludert knepute for føreren – for i en eller annen kollisjonstest var det et kne som trengte ekstra beskyttelse, og Mercedes sa: “Det fikser vi.” Alt er beskyttet av en solid karosseristruktur fra GLB, bygget for å tåle både front- og baksmeller.
Sannheten er at du ikke merker de fleste sikkerhetssystemene før du virkelig trenger dem. Men det er poenget: de passer på i bakgrunnen, klar til å gripe inn når du leter etter kaffekoppen mens du rygger.
Mercedes-Benz EQB er ingen racerbil. EQB 350 4MATIC klarer 0 til 100 km/t på rundt seks sekunder, og den “gyldne middelvei” EQB 300 4MATIC gjør det på litt under åtte. Men det er ikke poenget. Vil du ha adrenalin, kjøp en motorsykkel eller fallskjerm. Vil du ha en bil som ikke prøver å skremme deg hver gang du trykker på gassen, men som glir lydløst og sikkert avgårde, er EQB et godt valg.
Det finnes tre drivlinjer: EQB 250+ har forhjulstrekk og størst batteri, med rekkevidde opp til 534 km – mer enn nok. Akselerasjonen er like mild som å vekke en katt fra dyp søvn: forsiktig, treg og litt småirritert.
EQB 300 4MATIC – testbilen – leverer 228 hk, 390 Nm dreiemoment og firehjulsdrift. Ikke F1, men den drar kjapt fra lyskrysset og får enkelte dieselbiler til å fundere på hvor de tok feil i livet. 0 til 100 km/t går på cirka 7,6 sekunder.
EQB 350 4MATIC er for deg som må levere alle barna på trening og rekke jernvarehandelen: 292 hk, 0 til 100 på 6,2 sekunder. Men da forsvinner batteriet raskt og du lurer på om det egentlig var nødvendig.
Fjæringen er myk, men aldri svaiende som bestefars gamle bil. Den krenger i svingene uten å tippe, og firehjulsdriften er ikke for “offroad”, men et smart system som fordeler kreftene etter behov. Du merker det aldri – og det er hele poenget. Bilen bare kjører. Den holder seg på veien. Den hjelper deg.
Styringen føles elektrisk. Ikke pratsom, men presis og like pålitelig som tysk jernbane. Lett i byen, tyngre på motorveien, og gir alltid en følelse av kontroll.
EQB støtter ikke lynlading på 350 kW som Porsche Taycan eller Hyundai Ioniq 5. Men hvor ofte trenger du egentlig det? EQB tar opptil 100–135 kW (avhengig av modell), så 10–80 prosent lading tar omtrent en halvtime. Akkurat tid til kaffe, en telefon og en sjekk at barnevognen faktisk ble med.
Første gang du kjører EQB skjer det ikke så mye. Ingen wow-faktor. Ingen trang til å ringe venner og si “du aner ikke hva jeg kjører!” Ingen seterykk eller lysshow fra dashbordet. Bilen bare ruller avgårde – stille og rolig. Og den gjør jobben. Meget godt.
EQB prøver aldri å være noe den ikke er. Den kappkjører ikke mot Tesla eller later som den vant en designpris fra Lamborghini, og den selger deg ikke rallydrømmen på hver tur. EQB er som en god livspartner: stille, pålitelig, komfortabel, aldri masete og alltid der når du trenger det.