NASA endrer kurs for å få en ny stasjon i bane før ISS pensjoneres
Tiden renner ut. Om fem år vil en modifisert SpaceX Dragon starte manøveren som sender Den internasjonale romstasjonen i et kontrollert stup mot havbunnen i Stillehavet. Likevel finnes ingen erstatter, og USA risikerer å stå uten egen utpost i bane når ISS legges ned, mens arbeidet med Kinas Tiangong går for fullt.
NASA har allerede kanalisert 500 millioner dollar til stasjonsprosjekter hos Northrop Grumman, Blue Origin, Axiom Space og Voyager Space, men sjansen for at noen blir ferdige før 2030 er liten. På denne bakgrunnen har fungerende administrator Sean Duffy signert et direktiv som snur hele strategien.
Etter den forrige planen skulle én eller to vinnere velges tidlig i 2026 til store kontrakter for å bygge og sertifisere fullskala stasjoner. Problemet er finansiering. NASA anslår et underskudd på opptil 4 milliarder dollar. Statsbudsjettet setter av bare 272,3 millioner i 2026 og 2,1 milliarder over de neste fem årene, en brøkdel av behovet.
Nå går etaten over til mindre steg. Etaten åpner en konkurranse for å velge minst to, helst tre, utviklere. Sertifisering kommer først etter en bemannet testflyging, og minst en fjerdedel av finansieringen utbetales først når stasjonen har bevist at den kan huse fire personer i en måned. Langtidsbeboelighet blir ikke lenger obligatorisk.
Dette favoriserer team som kan få en enkel, men funksjonell modul raskt i bane. En favoritt er Vast, som sammen med SpaceX utvikler stasjonen Haven-1, utformet for fire astronauter på to ukers oppdrag og som i stor grad bygger på Dragons systemer.
I mellomtiden må Axiom, Blue Origin og Voyager tilpasse sine mer ambisiøse prosjekter til de nye reglene. Tidligere NASA-programsjef Phil McAlister sier det rett ut: Den gamle modellen ville aldri ha lyktes, mens den nye tilnærmingen gir alle en sjanse til å nå målstreken innen 2030.
Det som nå er klart, er at USAs fremtid i bane vil avhenge mindre av statlig finansierte megaprosjekter og mer av privatsektorens smidighet, og seieren går til den som raskest tar steget fra papir til oppskyting.
