ADAS-systemer: Gode medhjelpere, ikke autopiloter

Lange sommerturer gir en ypperlig anledning til å prøve ut bilens ADAS-systemer. Disse elektroniske assistentene byr på en rekke varsler og inngrep, men hvor effektive de faktisk er, handler minst like mye om førerens oppmerksomhet og vilje til å stole på teknologien. Automatisk nødbrems (AEB) kan hindre påkjørsler bakfra når sikten er dårlig eller trettheten melder seg. Blindsonevarsling og blindsoneassistent hjelper deg å unngå farlige feltskifter — men bare hvis du faktisk følger med på dem. Noen avanserte systemer kan til og med foreslå eller gjennomføre filbytter automatisk, men mange sjåfører er fortsatt skeptiske til å gi fra seg så mye kontroll. Tretthets- og oppmerksomhetsvarsling overvåker øye- og hodebevegelser — i teorien et sterkt konsept, men i praksis ofte kilden til mange falske alarmer. Det store gjennombruddet kommer når slike systemer kan forutse reelle medisinske nødsituasjoner, som nødstopp-assistenten som trekker bilen til siden og ringer 112. Cruise control har også tatt store steg. Adaptive systemer som tilpasser seg trafikkskilt og håndterer køkjøring gir merkbart økt komfort i tett trafikk. Filskiftevarsling (LDW) og filholderassistent (LKA) gir en nyttig dytt hvis konsentrasjonen glipper. Også synsteknologien spiller en rolle — automatisk fjernlys, kurvelys, head-up display og adaptiv belysning sørger for god sikt og fokus på veien. ADAS-systemer gir utvilsomt et ekstra sikkerhetsnivå, særlig på lange sommerturer, men de erstatter ikke sjåføren eller ansvaret som følger med. Teknologien støtter, men kan aldri erstatte årvåkenhet. En god biltur starter fortsatt med nok søvn, lette bein på pedalene og kloke valg — ikke bare kameraer og radar.