Mercedes presser tyske fabrikker til kostnadskutt mens Kecskemét blir konsernets største europeiske fabrikk
Mercedes-Benz vil redusere kostnadene ved sine tyske bilfabrikker ved å be de ansatte jobbe flere timer uten tilsvarende lønnsøkning. Hvis det ikke oppnås en avtale med de ansattes representanter og IG Metall, kan flere arbeidsplasser flyttes til utlandet. Samtidig gjør en utvidelse på 1 milliard euro fabrikken i Kecskemét i Ungarn til Mercedes-Benz’ største produksjonssted i Europa.
Lengre arbeidstid eller færre jobber i Tyskland
Mercedes-Benz’ produksjonssjef Michael Schiebe sa til Handelsblatt at selskapets tyske fabrikker må redusere arbeidskostnadene for å forbli konkurransedyktige. Ledelsens foretrukne løsning er å øke arbeidstiden uten å øke månedslønnen tilsvarende.
Tariffavtalene i den tyske metall- og elektroindustrien åpner for en arbeidsuke på 35 timer ved mange fabrikker, inkludert Mercedes-Benz-anlegg. Lederen for Mercedes-Benz’ tilsynsråd, Martin Brudermüller, har igjen reist debatten om å gå tilbake til en 40-timers uke. Schiebe støtter lengre arbeidstid for samme månedslønn og vil også gjennomgå tillegg som omfattes av tariffavtalene.
Selskapet har allerede tatt ett skritt i den retningen. Mercedes har utsatt en tariffestet særutbetaling som skulle betales i juli 2026 til rundt 90.000 ansatte. Utbetalingen, kjent som omstillingskomponenten, utgjør 18,4 prosent av én månedslønn og skal nå betales i 2027.
En overgang fra 35 til 40 timers arbeidsuke ville bety 14,3 prosent mer arbeidstid uten en tilsvarende lønnsøkning. For selskapet ville det redusere arbeidskostnaden per time. For de ansatte ville det innebære en lavere reell timelønn.
IG Metall har gått sterkt imot forslagene. Fagforeningen opplyste at mer enn 33.000 ansatte deltok i protester ved Mercedes-Benz-fabrikker og andre steder i Tyskland i begynnelsen av juli.
Schiebe sa at manglende enighet kan få Mercedes til å flytte flere arbeidsplasser til utlandet. Han beskrev fabrikkstenginger som et ekstremt scenario selskapet ønsker å unngå.
Intervjuet kunngjorde ikke nedleggelse av noen tysk fabrikk eller oppga et nytt tall for kutt i fabrikkarbeidsplasser. Foreløpig er muligheten for flytting en forhandlingstrussel snarere enn et bekreftet program for nedleggelser.
Stedsrelaterte produksjonskostnader er langt lavere i Ungarn
Ledelsens foretrukne sammenligning er fabrikken i Kecskemét, rundt 90 km sørøst for Budapest. Mercedes-Benz anslår at kostnadene for stedsrelaterte produksjonsfaktorer der er om lag 70 prosent lavere enn i Tyskland.
Det betyr ikke at en komplett bil produsert i Ungarn koster 70 prosent mindre å fremstille. Tallet gjelder stedsavhengige innsatsfaktorer i produksjonen, ikke totalkostnaden for et ferdig kjøretøy. Schiebe fremhevet også lengre arbeidstid i Ungarn og lavere sykefravær enn ved de tyske fabrikkene.
Kecskeméts maksimale årlige produksjonskapasitet øker fra 200.000 til opptil 400.000 biler. Det gjør den til Mercedes-Benz’ største europeiske fabrikk målt i installert kapasitet og, ifølge selskapet, konsernets nest største produksjonssted globalt.
Samtidig reduserer Mercedes den samlede kapasiteten ved sine tyske fabrikker til rundt 900.000 biler i året, om lag 100.000 færre enn tidligere. Den globale produksjonskapasiteten ventes å falle fra rundt 2,5 millioner biler i 2024 til rundt 2,2 millioner innen 2028. Tallene beskriver maksimal produksjonskapasitet, ikke faktisk produksjon eller salg. Mercedes-Benz bekreftet målene da selskapet offentliggjorde finansresultatene for 2025.
Dette er mer enn en fabrikkoppgradering. Det er en betydelig omtegning av Mercedes-Benz’ europeiske produksjonskart.
Den elektriske C-Klassen gir Kecskemét en viktigere rolle
Mercedes har investert rundt 1 milliard euro i utvidelsen av Kecskemét. Ifølge selskapet har anlegget vokst fra 200 til 440 hektar. Prosjektet har gitt to nye haller for karosseri og montering, et andre presseverk, et nytt lakkeringsanlegg og et anlegg for montering av drivbatterier.
Fabrikken har mer enn 5.000 ansatte. Kecskemét har produsert elbiler tidligere, men den nye elektriske C-Klassen er fabrikkens første elbil i et av Mercedes-Benz’ kjerne-modellsegmenter.
Den eksisterende monteringslinjen kan bygge både biler med forbrenningsmotor og elbiler, mens den nye hallen er dedikert til elbiler. Dette gir Mercedes større fleksibilitet til å tilpasse produksjonen etter endringer i etterspørselen, særlig mens elbilsalget vokser i svært ulikt tempo på tvers av europeiske markeder.
Kecskemét er også ventet å produsere den elektriske GLC sammen med Bremen, med produksjonen fordelt fleksibelt etter etterspørselen. Etter dagens planer skal den mindre G-Klassen produseres i Ungarn. Det vil gi fabrikken ytterligere to produktpilarer: en elektrisk SUV med høyere volum og en kompakt G-Klasse med sterk merkekraft.
En digital fabrikk kutter kostnader før produksjonen starter
Lavere arbeidskostnader er ikke Kecskeméts eneste fordel. Mercedes bruker sitt digitale produksjonssystem MO360 ved fabrikken og har skapt en komplett digital tvilling av den nye monteringshallen ved hjelp av NVIDIA Omniverse. Ingeniørene kunne simulere produksjonstrinn, teste utstyr virtuelt og fjerne flaskehalser før den fysiske linjen startet opp.
Fabrikkens solcelleanlegg har en samlet kapasitet på 42,3 MWp og dekker rundt en firedel av det årlige energibehovet. Det nye lakkeringsanlegget bruker om lag 20 prosent mindre energi enn det eksisterende anlegget og gir, ifølge Mercedes, rundt 80 prosent lavere CO₂-utslipp.
Mercedes kombinerer lavere produksjonskostnader i Sentral-Europa, moderne automatisering og tilgang til EUs indre marked på ett sted. De tyske fabrikkene beholder omfattende ingeniørkompetanse, erfarne arbeidsstyrker og tette leverandørnettverk, men må i økende grad vise at de høyere kostnadene gir en målbar fordel når framtidige modeller skal tildeles.
Den tretaggede stjernen forlater ikke Tyskland, men retter blikket østover med økende interesse. Utvidelsen i Kecskemét viser at et kjent fabrikknavn og en lang historie ikke lenger er nok til å sikre framtidige modeller. Kostnad per bil, produksjonsfleksibilitet og responshastighet avgjør i økende grad hvor en bil bygges.